HDR bonanza

HDR er en teknikk innen fotografering der bokstavene HDR står for «High Dynamic Range.» Det kan ofte være vanskelig å fotografere en scene og få detaljer i en ofte alt for lys himmel og en skyggefull forgrunn. Ved hjelp av teknikken HDR kan man få fram detaljer i både de mørkeste partiene av bildet og de lyseste partiene av bildet. For å få dette til i praksis må man ta flere bilder med forskjellig eksponeringer – vanligvis 3.
Det er flere måter å gjøre dette på. Den kanskje vanligste måten er å bruke en funksjon kalt «bracketing,» som ligger i flere speilreflekskameraer. Når du har stilt inn kameraet til å ta bilder med såkalt «exposure-bracketing,» tar kameraet en sekvens med tre bilder hvor det første er normaleksponert, det andre er undereksponert (for å få eksponert de lyseste partiene riktig) og det siste er overeksponert (for å få de mørkeste partiene eksponert riktig). Man kan selv bestemme hvor mye kameraet skal over-/undereksponere. En grei plass å starte på er for eksempel å over-/undereksponere med 2 eksponeringstrinn (+/-2) i tillegg til det normaleksponerte bildet. Kameraet tar da en serie på 3 bilder med følgende eksponeringsverdier: 0, -2 og +2.
Siden jeg i dag har håndholdt kameraet, har jeg valgt å endre rekkefølgen i kameraet på hvilke bilder som tas først og sist. Jeg har valgt bestemme det slik at kameraet først skal ta det undereksponerte bildet, som gir meg høyest lukkerhastighet. Det andre bildet er det normaleksponerte og det siste det overeksponerte. Jeg har over-/undereksponert med 2 trinn. Det gir denne rekkefølgen på eksponeringene: -2, 0, +2. Grunnen til at jeg har valgt å starte med det undereksponerte er at jeg har kameraet håndholdt. Ved å starte med det undereksponerte, kan jeg se lukkertiden før jeg tar dette bildet. Lukkertiden på det siste bildet (det overeksponerte) blir langt lavere enn det første, og om jeg ikke har rask nok lukkertid på det første, vil det siste bli uklart på grunn av at lukkertiden er for lang til håndholdt fotografering. Et annet lurt tips til håndholdt «bracketing-fotografering» er å stille kameraet inn til å ta kontinuerlige bilder i stedet for enkeltbilder – om dette er mulig. Det gjør at du trenger å trykke på knappen bare en gang for at kameraet skal ta alle tre bildene. Dersom du har kameraet innstilt på å ta enkeltbilder, må du trykke utløseren ned tre ganger, noe som øker risikoen for at du flytter kameraet vesentlig mellom hvert bilde, og det er ikke bra. De forskjellig eksponerte bildene skal nemlig settes sammen til ett bilde med programvare i etterbehandlingen.
En annen måte å ta HDR-bilder på er en jeg bruker når jeg har stativ. Jeg setter da kameraet i manuell modus og bruker Live-view (skjermen på baksiden av kameraet) for å endre lukketiden og se når de lyseste partiene (himmelen) er eksponert riktig. Jeg tar så et bilde med himmelen riktig eksponert før jeg gradvis senker lukkertiden med et helt trinn og tar et nytt bilde helt til jeg synes forgrunnen og de mørkeste partiene i bildet er riktig eksponert. Jeg kan da ha en serie på alt fra 5 til 8-9 bilder med forskjellige eksponeringer av den sammen scenen.
Ellers kan jeg nevne at det er lurt å holde ISO så lavt som mulig, da Støy fort kan bli et problem med slik bildebehandling. Det er også selvfølgelig smart å ikke bevege kameraet mye mellom hvert bilde, da alle bildene skal settes sammen til ett, og bevegelser kan gi seg utslag i såkalt ghosting (uklarheter og ujevnheter i bildet)
Et godt HDR-bilde gir mange flotte detaljer i de lyse og mørke partiene, men mange overdriver dessverre teknikken og effekten og looken i HDR-bildet blir et mål i seg selv. Ekstreme detaljer, lyse haloer rundt detaljene og sterke, grelle farger preger bildet. Personlig synes jeg det er penest når et bilde ser mest mulig naturlig ut, men jeg må samtidig innrømme at jeg på disse bildene har overdrevet en smule for «den rette HDR-looken.» Bildene er behandlet i Lightroom 4 og Photomatix Pro 4.1.

Utstyr/innstillinger som er brukt er Canon EOS 7D, Canon EF-S 10-22mm, ISO200 (det var «litt» mørkt) og flere verdier for blender og lukker.
Bildene er tatt ved Stjørdal museums utstilling av gamle traktorer mm ved Værnes kirke.
Legg gjerne igjen en kommentar.

Julebilder

Julen byr på mange muligheter for å ta fine bilder av barn og familie, pakker, pynt, mat, situasjoner, små øyeblikk osv. En utfordring med fotograferingen er at det som oftest er snakk om innendørs bilder hvor det er lite lys tilgjengelig, om man ikke bruker blits.
Det som ofte skjer når man tar bilder med lite tilgjengelig lys er at lukkerhastigheten blir for lav, og vi får bilder med bevegelsesuskarphet. Tommelfingerregelen er at du må ha en lukkerhastighet som er minst 1/x, der x er brennvidden på objektivet*1,6. Et standardobjektiv på de fleste forbrukerspeilrefleksene har oftest en brennvidde på 18-55mm. Dersom du har objektivet innstilt på 18mm, må du følgelig ha 1/30s lukkerhastighet eller høyere for å unngå bevegelsesuskarphet. Dersom du har zoomet inn og objektivet står på 55mm, må du ha 1/90s eller raskere lukkerhastighet for å unngå bilder med bevegelsesuskarphet. Dersom du ikke får høye nok lukkertider, må du enten blende opp (lavere f-tall) eller øke ISO-verdien. De fleste kamera greier fint å fotografere med høyere ISO-verdier uten at det blir for kornete og støyete bilder av den grunn.
En annen mulig løsning er å finne lyskildene i rommet og fotografere, slik at lyset fra disse blir utnyttet. Dette kan være en sterk lampe eller lys fra et vindu. Beveg deg litt rundt, slik at disse lyskildene hjelper deg å lyse opp motivet ditt.

Hvitbalanse er en annen faktor man ofte kommer borti når man fotograferer innendørs. Ofte vil automatisk hvitbalanse(AWB) greie jobben fint, men enkelte bilder vil nok mest sannsynlig få et gulaktig preg over seg. Et tips her er å stille hvitbalansen manuelt. Noen kamera lar deg sette hvitbalansen helt nøyaktig, og du bør da forsøke deg fram med en hvitbalanse rundt 3000-3500K. Bruk «live-view» til å se hvordan endringer i hvitbalansen påvirker resultatet og finn noe du liker. Du kan også bruke de forhåndsprogrammerte innstillingene som ofte heter noe sånt som dagslys, skygge, overskyet, kunstig lys osv. Bruk «live-view,» se hvilken hvitbalanse som passer best og bruk denne. Vær obs på at dersom du du fotograferer nær vindu med dagslys, vil lyset være i en annen temperatur, og du kan lett få et blått skjær i bildene tatt ved slike steder. Prøv deg fram og endre underveis. Et fint bilde ødelagt av en feil hvitbalanse kan reddes i bildebehandling, eller som en annen mulig utvei konverteres til sort/hvitt.

Så hva skal man ta bilde av? Det får vel være opp til den enkelte. Jeg synes det er morsomt å ta bilder av detaljer fra juledekorasjonen, lys, nisser, pepperkakehus og lignende.

En morsom ting å gjøre er å lage en såkalt «bokeh,» der du for eksempel kan bruke lysene på juletreet eller en annen lyskjede og ta bilde av denne. La imidlertid ingenting være i fokus, slik at lysene på bildet blir som på bildet til venstre her. Det gjør seg også fint om du har tilgang til lys med forskjellige farger til et slikt bilde.
Et annet motiv å fotografere er barn i ulike situasjoner hvor pakker blir åpnet, studert eller lekt med. Oppstilte bilder er «fy!», da de ofte får et kunstig preg etter min mening. Blikk, undring, overraskelse, glede o.l. er mye mer spennende å fange på bilder.

Legg deg gjerne ned på gulvet og fotografer fra ulike vinkler og perspektiv, slik at det ikke blir bare bilder av toppen på barnehoder. Det er oftest på gulvet barna er, og det er der du må være.

Andre motiv vil for eksempel være mat, matretter, borddekorasjoner o.l. Bruk en stor blender (lavt F-tall) for å få så liten dybdeskarphet som mulig og fokuser på en interessant detalj.
Kjæledyr må man også huske på å ta bilder av, og ellers er det bare å ha kameraet klart til å fange øyeblikkene.

God Jul!