Mye fugle- og dyrebilder denne gangen. Felles for de fleste er at de er tatt under relativt dårlige lysforhold, slik at jeg har vært nødt til å knipse med ganske høy ISO. Dette medfører en del støy i bildene og krever litt jobbing med støyreduksjon i etterkant.
Først ut er Norges minste fugl, fuglekongen (Regulus regulus), som har fått navnet sitt etter den gule «krona» den har på hodet. Et annet kallenavn den har fått er «Furulus.» Fuglekongen spiser insekter, larver og egg fra insekter med det spisse nebbet sitt. Fuglen hekker i mars-april og legger 8-11 egg som klekkes etter et par uker. Om lag tre uker senere forlater ungene redet. Fuglekongen er en aktiv og selskapelig fugl. Den opptrer i små flokker og ofte sammen med andre meis. Lengden på fuglen er omtrent 9cm og den veier fattige 5 gram.
Svartmeisen (Periparus ater) er en annen sosial fugl som ofte opptrer i små flokker sammen med granmeis og fuglekongen om vinteren. Dette var også tilfellet for dette eksemplaret, som ble observert sammen med fuglekonge, blåmeiser, kjøttmeiser og granmeis. Et kjennetegn på svartmeisen er blant annet den hvite flekken i bakhodet og båndene over vingene. Svartmeisen dukket opp da jeg spilte av blåmeislåt fra min iPhone. Blåmeisens skvalder har ofte vist seg effektiv for å lokke denne typen fugler som i innlegget her.
Videre har jeg forsøkt å få til et stillbilde med bevegelsesuskarphet i vingeslagene til kjøttmeisen (Parus major). Jeg hadde satt fra meg iPhone’en på en gren omtrent 2m oppe i ei furu, og la merke til at enkelte kjøttmeiser fløy inntil greina og stod stille et par sekunder for å undersøke lyden, før de fløy videre. Jeg er ikke spesielt fornøyd med resultatet selv, men legger ut ett av bildene likevel.
Ved Gråbrek mølle ligger «Bjervedammen» med et flott fossefall. Jeg pleier av og til å stoppe her for å se om jeg ser noe interessant. Elven er åpen og Fossekallen var i tankene før jeg stoppet her denne dagen. 
Omtrent 20 meter nedenfor fossen fikk jeg øye på en oter (Lutra lutra) som var travelt opptatt med et eller annet under vann i bekken der. Den forsvant og var under vannoverflaten og under isflakene ved kanten i perioder, og jeg kunne sitte en bra stund og se på aktiviteten dens. Det var i det hele tatt ganske vanskelig å fotografere den på en god måte, da den aldri var i ro eller lenge nok over vannoverflaten med hodet sitt til at jeg fikk tatt bilde. Da den kom ganske nærme, tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe som jeg har funnet ofte fungerer på dyr: Jeg plystret på den for å få oppmerksomheten dens lenge nok til at jeg fikk fotografert den, og ganske riktig stoppet den opp og kikket rett på meg lenge nok til at jeg fikk tatt dette bildet.
Fredag ble det en tur til Vinge/Velvang på skatval. Det var fin vinterstemning og godt fotolys den dagen og både Skarv, kråker og stokkender ble festet til brikken. Målet med turen var likevel å få fotografert Fjæreplytt (Calidris maritima), som jeg hadde hørt var tilstede på stranden nedenfor Vinge camping.
Fjæreplytten tilhører familien snipefulger og trives i kystområder på den nordlige halvkule. Det finnes flere bestander av denne arten, men det er trolig at individene jeg har fotografert har tilhold på Svalbard og det nordlige Russland om sommeren. Fjæreplytten ligger mellom Myrsnipa og Polarsnipa i størrelse og er ca 22cm lang. Den spiser insekter og smådyr, men også vegetabilsk føde. Fuglen er svært lite sky, og jeg ble overrasket over hvor nær den lot meg komme for å fotografere den, mens den relativt uanfektet drev på med både matsanking og bading/fjærstell. Dessverre hadde jeg forberedt meg dårlig før denne turen: Jeg hadde glemt å tømme minnekortet for bilder, så da jeg hadde manøvrert meg til en god posisjon for å fotografere, fikk jeg beskjed om at minnekortet var fullt. Jeg slo meg dermed til ro med de bildene jeg hadde og takket for meg. Under her følger et lite galleri med bilder fra turen til Vinge/Velvang.
JKonradsen 