Denne uken stiftet jeg et nytt bekjentskap med den sjeldne arten Åkerrikse. Moderne landbruk og bruk av maskiner til slått/tresking har etterhvert plassert arten i kategorien kritisk truet på den nasjonale rødlista. Den står også på Bonnkonvensjonens liste over globalt truede fuglearter.
Som dens vitenskapelige navn (Crex crex) antyder, er dette en skikkelig skrikhals av en fugl. Hannene spiller en høy, hes og raspende lyd fra skumring til de tidlige morgentimer. Lyden kan bære nærmere en km. Fuglen er svært sky og holder seg for det meste ute av syne løpende rundt i høy vegetasjon i åker og eng.
Bestandsnedgangen skyldes i hovedsak landbrukspraksis fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Flere slåtter i løpet av en sesong, kombinert med lang ruge- og ungetid, gjør at Åkerriksa ikke greier å få fram unger mellom slåttene. Med slåmaskiner går slåtten også raskere. Både voksne fugler og kyllinger rekker ikke å komme seg unna, men blir drept i prosessen.
Det skulle vise seg å bli en liten utfordring å få gode bilder av arten. Jeg måtte gjøre flere forsøk før jeg ble fornøyd med bildene jeg fikk. Ved første forsøk fikk jeg tatt dette bildet (under) i tett regnvær omtrent midt på dagen:
Neste dag gjorde jeg et nytt, kort forsøk midt på dagen – Denne gang i solskinn og godt vær. Da spilte den kun noen få strofer og holdt seg gjemt i vegetasjonen. Begge dagene var også preget av vind, som beveget vegetasjonen i enga der fuglen oppholdt seg. Dette gjorde at det var vanskelig å følge med på hvor den beveget seg.
Lørdag morgen gjorde jeg et forsøk tidlig om morgenen før soloppgang. Denne gang var det også vindstille, noe som gjorde det lettere å følge med hvor fuglen befant seg til enhver tid. Den var også mer aktiv på denne tiden av døgnet, og lot seg i større grad bli sett og fotografert enn ved de første forsøkene mine. Jeg jobbet kun korte økter på ca 20min med fuglen, slik at den ble minst mulig forstyrret. Under følger et lite knippe bilder fra lørdag morgen:
JKonradsen 